Skuespiller Lise Fjeldstad ble ansatt ved Nationaltheatret i 1975.
84-åringen er en av Norges ledende skuespillere og har vært å se på utallige scener og filmer i en årrekke.
Den folkekjære skuespilleren har ikke bare en omfattende karriere bak seg. Fjeldstad har også vist seg som en brennende engasjert kvinne som interesserer seg i viktige samfunnsspørsmål.
84-åringen har blant annet vært svært brennende engasjert i debatten om eldreomsorgen i Norge og har også vært det i flere år.
Da skuespilleren gjestet «Nyhetsmorgen» i fjor, kom det frem at hun var både sint og opprørt etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører».
Saken fortsetter etter bildet.
I dokumentaren kom det nemlig frem svært oppsiktsvekkende detaljer fra historier om stor svikt i hjemmetjenesten og i eldreomsorgen, noe som skremte henne enormt.
– Det var rystende og sjokkerende bilder. Uten håp, uten varme. En menneskeforakt. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og se på dette. Jeg er så sint nå at jeg kan gråte blod, sa Fjeldstad til NRK den gangen.
Lise Fjeldstad: – Reaksjonene kom fra egne, vonde erfaringer
I et nytt intervju med Hjemmet erkjenner Fjelstad at hennes reaksjoner omkring eldreomsorgen trolig kom fra hennes egne vonde erfaringer.
NRKs Brennpunkt-dokumentar gjorde henne både opprørt, sint, fortvilet og slått ut.
– NRK ringte fordi de ønsket en kommentar fra meg, og jeg var så heldig å få muligheten til å si hva jeg syntes og tenkte. De hadde sett mitt engasjement rundt eldre menneskers digitale utenforskap og tenkte at jeg kanskje hadde en kommentar, hvilket jeg gladelig sa ja takk til. Det er vanskelig å bli gammel i vår tid, erkjenner hun.
Hennes egne sårbare situasjoner ga henne et sinne og engasjement til å delta i samfunnsdebatten. Fjeldstad ønsker et samfunn hvor de eldre tas mer hensyn til, og hvor de får hjelpen de trenger og føler seg sett, forstått og ivaretatt.
Hun stiller blant annet spørsmål ved hvorfor det ikke finnes ambulerende, mobil digital tjenesten, som kommer hjem til de eldre og lærer dem om den nye teknologien.
– Hadde jeg vært ung, ville jeg ha startet et slikt tilbud. Det kan da ikke være så vanskelig. Poenget må være at de gamle ikke trenger å komme seg til et sted for å finne denne hjelpen. Det kanskje ikke alle er klar over, er at det er ytterst få som får tilrettelagt transport (TT-kort), som gir skyss med drosje, og ofte klarer ikke de gamle å komme seg på busser og tog, forklarer hun engasjert.
Selv er Fjeldstad relativt sprek, men det kan endre seg fort. Beskyttelseslaget skrelles av, hun er blitt mer sårbar og er ikke lenger tykkhudet. Gråten kommer letter, erkjenner Fjeldstad.
– Det høres brutalt, men jeg har ingen fremtid. Jeg kan ikke lenger tenke: Dette gjør jeg til sommeren. Alt handler om nå.
Store sorgen
Det var på jobb hun traff sitt livs kjærlighet, ektemannen gjennom 33 år, Per Sunderland.
Ektemannen gikk bort sommeren 2012. I hennes bok «Ordene i speilet» åpnet skuespilleren seg opp om sykdommen og den tunge sorgen etter mannens død.
Fjeldstad skrev i boken at hun hadde ett år på å forberede seg på ektemannens død.
«Vi forsøkte å leve så normalt som mulig, men sannheten krøp sakte inn på oss. Jeg vet ikke om den noen gang trengte helt inn. Per nevnte aldri ordet «kreft», «sykdommen» kalte han det. Jeg tror det var den eneste måten han greide å leve med vissheten om at han skulle dø på».
Videre skrev den folkekjære skuespilleren om den vonde dagen 4. juni 2012. Da hun mistet ektemannen kom den tyngste sorgen først etterpå.
Reagerer på ordningen
Men det er en ting Lise Fjeldstad reagerer kraftig på. Dette fikk hun selv øynene opp for når mannen hennes lå syk.
– Nå er det bare hjemmehjelp som gjelder. Og du verden, de er hyggelige nok, de. Men du risikerer jo å få forskjellige folk på besøk hver eneste dag. Jeg vet det fra da Per, min samboer, var syk. Han hadde minst 14 forskjellige mennesker som kom innom for å stelle han i løpet av en uke, sa Fjeldstad til Hjemmet.
Videre i intervjuet tar hun opp problematikken rundt det. At hvis man allerede er alene og føler seg litt utrygg, så er det ikke kanskje den beste ideen at man får besøk av den ene fremmede etter den andre.
– Nei, det kaller ikke jeg god eldreomsorg. Jeg rett og slett gruer meg. Og slik skal det vel ikke være? At vi i vår velferdsstat går og gruer oss til å bli gamle? sa Lise og kastet spørsmålet sint ut i luften.
Fjeldstad gruer seg litt til å bli eldre, hun er så glad i å leve, kommer det fram.
– Jeg tenker av og til på døden og hva den har å tilby. Men uansett hva – det skal sannelig mye til for å slå livet, sa Fjeldstad.
Tusen takk for engasjementet ditt, Lise! Det er veldig viktig! Vi heier på deg, virkelig.
Er du enig med Lise Fjeldstad? Del gjerne denne saken videre med dine venner.
LES OGSÅ:
