Fabelaktige Monna Tandberg er en av våre fremste skuespillere og Ibsen-tolkere.
Nå i desember kan du se henne som «Dronning Fjellrose» i den folkekjære NRK-julekalenderen «Jul i Blåfjell» fra 1999. Serien er én av landets mest ettertraktede julekalendere og 84-åringen spiller utmerket rollen som Dronningen over alle dronninger.
Tandberg debuterte som skuespiller i 1960 på Nationaltheatret, her gjorde hun over 70 roller.
I 2010 gjorde hun sin siste rolle og tok steget inn i pensjonisttilværelsen.
Monna Tandbergs store sorg
Skuespilleren har opplevd kjærligheten flere ganger i sitt liv, men den siste av dem varte lenge og fikk en vond slutt.
Da Monna møtte skuespilleren Lars Andreas Larssen og de ble kjærester i 1993, hadde begge vært gift to ganger på hver sin kant. Larssen er far til kjente forfatteren Vetle Lid Larsen.
Men sorgen skulle bli lang da samboeren gjennom 20 år ble rammet av en usynlig sykdom.
Det hele startet i 2003 da han ikke klarte å huske teksten til en Ibsen-forestilling de begge skulle spille i.
De avlyste forestillingen og oppsøkte hjelp.
Kjæresten fikk diagnosen Alzheimer og det gikk kort tid før han kom på pleiehjem. I et intervju med ukebladet Hjemmet i 2009, noen år etter at han ble syk, kunne Monna fortelle at hun fra før visste ingenting om sykdommen.
Ektemann Arild Brinchmann mistet hun til kreft i 1986. Men denne diagnosen var ikke mye snakket om.
I 2009 uttalte hun følgende:
– For ikke lenge siden var kreft tabu, mitt håp er at alle vil snakke om Alzheimer slik de i dag snakker om kreft. Jeg tror tabuene er knyttet til det mentale – at det er flaut og skambelagt når sinnet rammes. Men Alzheimer er en sykdom, og sykdom er ikke noe å gjemme bort, sa hun til ukebladet den gang.
Man kan trygt si at mye har skjedd siden den gang.
Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller, som svekker cellenes evne til å sende signaler. Sykdommen utvikler seg som regel over mange år, i følge nasjonalforeningen.
– Mistet ham to ganger.
Om lag ti år etter at kjæresten til Monna Tandberg ble diagnostisert med Alzheimers sykdom, døde han.
– Jeg mistet ham to ganger. Først til sykdommen, så til døden, sa Monna til Dagbladet like etter hans død.
Hun hadde besøkt kjæresten på sykehjemmet hver eneste dag til han døde i januar 2014.
Til avisa kunne hun fortelle at det ikke tok lang tid før kjæresten sluttet å kjenne henne igjen. Han sluttet å kunne gå, spise selv, og snakke.
– Det var jo veldig ventet, kan du si. Jeg kjenner på en måte på sorgen, men samtidig har jeg ventet så lenge på at det skulle skje at jeg var innstilt på en ny fase, sa hun etter at han døde.
Det var fint å få svar på kjærestens ukjente sykdom, men Monna visste ikke hva den skulle føre med seg. At det ble starten på ti tunge år og en vanskelig tid.
– Plutselig hadde vi fått en diagnose. Det var en sykdom. Vi fikk noe å forholde oss til, leger som visste hva de gjorde. Det var en veldig lettelse for meg. Men etter hvert begynte jeg å skjønne hva det var. Og jeg ble ganske forskrekket over hva det kunne føre med seg, fortalte hun.
Vennene trakk seg unna
I et intervju med NRK kunne Monna Tandberg fortelle om hvordan det var da samboeren fikk Alzheimer og endte på sykehjem.
Det skjedde noe med omgivelsene som skulle vise seg å bli sårt.
Vennene trakk seg unna og da Lars Andreas sovnet inn på Uranienborghjemmet, var det få, nesten ingen, ifølge henne, som hadde besøkt ham mens han var syk.
Monna kunne fortelle at hun var glad for at mange senere kom i begravelsen, der dukket flere av de gamle vennene opp. Men det at så få besøkte kjæresten mens han fortsatt levde, reagerte hun på.
Kirken var full av dårlig samvittighet, mente hun.
– Hvor var de alle årene Lars Andreas var syk?, spurte hun som gjest i programmet Tettere på på NRK i 2014.
Å kunne være sosial, er viktig for personer med demens. Kunnskap om demens kan også gjøre det lettere å takle de utfordringene som følger med sykdommen, i følge nasjonalforeningen for folkehelsen.
Den usynlige sykdommen
Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men forekomsten øker gradvis fra 60 års alder. I aldersgruppen 65-69 år har omtrent én av 40 personer demens, i følge NHI.
Om lag 101 000 personer lever med demens i Norge i dag, og det forventes mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende antall eldre, skriver FHI.
Selv om både alder og gener spiller en vesentlig rolle for utvikling av demens, antar man likevel at så mye som 40 prosent av all demens kunne vært unngått ved forebygging, i følge Folkehelseinstituttet.
