Petter «Uteligger» har på flere ulike måter kjempet for utsatte i rusmiljøet i Oslo skal få det bedre. Via serien «Petter Uteligger» og «Petter i fengsel», har han vært tett på de sterke historiene, og selv blitt kjent blant det norske folk.
Petter Nyquist, som han egentlig heter, bruker også sosiale medier til å rette søkelyset mot de som trenger hjelp.
Nå deler han et viktig innlegg i forbindelse med coronasituasjonen vi for tiden befinner oss i.
Petters nye coronatilværelse
Som for mange andre ble hverdagen snudd på hodet da skoler og barnehager stengte som følge av coronaviruset. På Instagram har han delt flere oppdateringer om hvordan det går på hjemmebane.
«Dagtid. Litt lærer, men mest barnehageassistent??», skrev han blant annet, sammen med bildet over.
Men det er ikke sin egen tilværelse han nå skriver om, han gir oppmerksomheten til noen som virkelig trenger det.
Petters viktige beskjed – og oppfordring
I innlegget gir han en trist og følsom skildring av hvordan det er for gatemagasinselgerne i den nåværende sistuasjonen.
Dette skriver Petter:
«Gatene i Oslo sentrum er unormalt ensomme på en mandag morgen kl. 08:42, de få menneskene som er i bybildet haster lettbeint avgårde over våte brostein under paraplyene sine.
Utafor Skippergata 14 står det kun én person. Iført en hvit caps og med henda stappa godt inni lommene på en mørkblå dunjakke står han rastløs å venter med sin tomme trillebag.
Venter på at nøklene skal vris om og at dørene på =Oslo skal åpnes om en drøy time. Sist gang døra var åpen var for 6 uker sida.
«Dette er alt jeg har» sier Reidar og viser meg myntene han har tatt frem fra lomma si. I hånda holder han to kronestykker, en femmer og en ti-kroning.
I samme øyeblikk kommer gatemagasinselgeren Ingar og tar frem det han har i sine lommer.
De teller myntene i hverandres hender og konkluderer lattermildt med at Reidar har mest. Én krone mer enn Ingar.
Det er i utgangspunktet bare en gang i året det står gatemagasinselgere i kø for å vente på at dørene til salgslokalene hos =Oslo skal åpne.
Sist gang jeg så dette var i slutten av november, slik som det er hvert eneste år – i forbindelse med lanseringa av Julaboka.
Nå er vi i slutten av april og det er samme køtilstander, bortsett fra at det er unntakstilstander. Det er plassert ut stoler på utsida med god avstand fra hverandre. En selger har tidlig skjønt tegninga på at det vil bli stor kø, derfor har han tatt med seg sin egen klappstol for anledningen.
Nærmere førti gatemagsinselgere står utafor lokalene, langs Skippergata og på begge sider av veien – på våt asfalt og tydeligvis helt uaffektert av at det regner.
Allikevel mener Reidar at denne dagen er som 17. mai og julaften på en dag.
Jeg vet at mange av disse selgerene ikke bare har hatt det vanskelig økonomisk, men også veldig utfordrende på det fysiske og psykiske plan de siste seks ukene.
Og disse utfordringene løses ikke bare med at de kan selge magasiner igjen. Dette vil ta lang tid å gjenoppbygge.
Så min oppfordring til alle dere der ute i disse dugnadstider, er å møte gatemagasinselgerene som om det er julaften og 17. mai i dag. Hver eneste dag, i ukene og månedene fremover.«
Nå synes jeg vi skal hjelpe Petter med å dele dette viktige budskapet videre – slik at det når så mange som mulig.
I denne vanskelige tiden er det viktig at vi bidrar, og at vi hjelper de som trenger det.
