Anne Marit Jacobsen er en våre fremste og mest anerkjente skuespiller.
Hun er godt kjent fra teaterscenen og fra en rekke filmer på TV-skjermen.
Siden sin debut på Nationaltheateret 1969 har Jacobsen hatt en lang og suksessfylt karriere.
Da hun i spilte «Hedvig» i «Ibsens Vildanden» som ble sendt i Fjernsynsteatret i 1970 ble Anne Marit kjent for et enda større publikum.
Fra 1990-tallet husker nok mange henne i rollen som «Anna Nedrebø» i den populære serien «Vestavind«. I 2006 deltok hun i to populære serier, «Sejer – Svarte sekunder» og «Etaten».
Hun har også medvirket i serier som «Stjernestøv», «Tre nøtter til Askepott», «Gledelig jul» og «Vaffelhjerte».
Saken fortsetter etter bildet.
Anne Marit Jacobsens strålende karriere
Jacobsen har over 50 år bak seg i skuespilleryrket, og kunne ha begitt seg ut på pensjonistlivet med god samvittighet.
Men skuespilleren ligger ikke på latsiden, og har ingen planer om å gi seg med det første.
– Det er helt rått hvor mye jeg har jobbet. Men for meg er det fremdeles en gave å kjenne at jeg har noe å gi publikum. Dessuten er det et privilegium å kunne velge tilbud som jeg står 100 prosent inne for. Sceneprosjektene jeg har vært med på å utvikle de siste årene har også hatt utspring i desperasjon – og frykt for kjærlighetssorg etter skilsmissen fra Nationaltheatret. Redselen for å savne kontakten med publikum, og ikke kunne være en formidler, ble en drivkraft, uttalte skuespilleren i et intervju med Vi.no i 2022.
Anne Marit Jacobsen er datter av sanger Randi Heide Steen og barnebarn av skuespillerne Harald Steen og Signe Heide Steen.
Hun er mor til jazzmusikeren Torbjørn Sletta Jacobsen, som hun har med skuespiller Nils Sletta som dessverre gikk bort 26. november 2020.
Ikke redd for å by på seg selv
Gjennom årenes løp har ikke skuespillerlegenden vært redd for å by på seg selv.
Det sa hun åpenhjertig i et lengre portrettintervju med Dagsavisen i april 2023.
Men én ting får du aldri: sjela hennes. Det sa hun nemlig i forbindelse med at hun egentlig ikke liker å gjøre større intervjuer – det kan ofte bli for privat og sensitivt.
– Alt går rett inn. Det kan være slitsomt i det private liv. Jeg er veldig var på reaksjoner rundt meg, litt i overkant, man kan nesten bli spist opp. Men det er noe positivt med det, også. På scenen er det jo veldig viktig at man responderer. Det er en egenskap man må ha, forklarte hun åpenhjertig og forklarer at det har noe med sårbarhet å gjøre.
At hun kommer fra en kreativ teater-familie bryr hun seg ikke særlig om – hun ville heller prate om farfaren som var gründer.
Saken fortsetter etter bildet.
Anne Marit Jacobsen vokste opp på begravelsesbyrå
I 1907 startet han nemlig opp et begravelsesbryå hvor hele familien måtte bidra etter faren arvet byrået.
Hun beskriver en oppvekst med mor, far og to storesøstre blant kister og koselige håndverkere.
Moren og operasangeren Randi Heide Steen trakk seg etterhvert ut av rampelyset for å jobbe med klientene i begravelsesbyrået.
– Det er en givende jobb å jobbe i begravelsesbyrå, der møter du så mange sårbare mennesker. Og der var mor og far ekstremt bra. Mange søkte seg dit fordi de var så flinke, empatiske og søte. Det er ganske rart, at det var spanskesyken som la grunnlaget for hele min barndom, forklarte hun.
Ut mot slankepresset i teaterbransjen
Noe av det som har vært hjertesaken i teaterbransjen for Jacobsen er kroppspress.
For selv om hun har spilt i mangfoldige teateroppsetninger er det en ting som har fått henne til å reagere – kraftig.
Det var på tidlig 2000-tallet hun satte debatten i gang gjennom et portrettintervju med Dagbladet.
Jacobsen hadde nemlig mister roller, fordi de mente hun var for stor.
– Det har vært veldig begrensende hvordan man skulle se ut. Men ting forandrer seg, verden går videre. Nå er det heldigvis et større mangfold, både på scene og film. Unnskyld meg, altså. Det er så dumt. Nei, jeg gidder ikke si unnskyld en gang. Skal jeg liksom sitte her å si det smerter livet mitt, at jeg har blitt mobba? Nei. Jeg orker ikke, fyrte hun til Dagsavisen.
Saken fortsetter etter bildet.
Hun håper imidlertid at hun har bidratt til et større mangfold på scenen. At det er lov å være «unormal». For henne er det viktig at folk får være som de er.
Det viktigste for henne er at mennesker er varme og at hun har fått holde på med det hun elsker – nemlig skuespill og teater.
Og pensjonere seg – det skal hun ikke:
– Da hadde jeg nok krakelert ganske fort. Nå får jeg dyrke galskapen, og gjøre alt jeg ikke har turt å gjøre før. Men jo eldre man blir, jo dårligere tid har jeg.
For en herlig dame du er, Anne Marit! Og takk for ditt viktige bidrag i bransjen. Det har nok betydd mye for mange.
Del gjerne denne artikkelen videre med dine venner om du også liker Anne Marit.
LES OGSÅ:
