Solveig Kloppen (52) er en av våre mest kjente og kjære programledere.
Kloppen har ledet norske TV-seere gjennom noen av de største programmene, som «Idol» og «Norske talenter».
Nylig ledet hun også quizprogrammet «Alle mot alle» på TV Norge, sammen med komiker og programlederkollega Jon Almaas (55).
Nå er hun tilbake i «Norske talenter» som har gjort comeback på skjermen, noe Kloppen tidligere ledet i flere år.
Det er rett og slett en varm og dyktig programleder vi har med å gjøre. Kloppen er ikke bare flink med andre mennesker, men hun er heller ikke redd for å by på seg selv.
Hun har tatt med oss seerne inn i noe av det såreste og vondeste i sitt liv. Sorgen og tapet etter søsteren og moren fortalte hun om i dokumentarserien «Det jeg ikke fikk sagt».
Saken fortsetter etter bildet.
Tøff barndom
Nå åpner hun opp om den tøffe barndommen i et nytt intervju med KK.
En ting har vært spesielt viktig for henne i sin barneoppdragelse.
– Jeg skulle sitte med barna på fanget og lese bøker for dem. Jo da, jeg gjorde det også, selv om det ikke ble så mye som jeg hadde trodd. Men jeg var enda mer bevisst på hva jeg ikke ville være. Hva jeg ikke ville ta med meg fra min barndom, deler hun åpenhjertig.
For barndommen hennes var ingen dans på roser. Derfor har god barneoppdragelse blitt viktig for denne. I podcasten «Min barneoppdragelse» inviterer hun en ny gjest hver uke for å snakke om hvordan de har blitt oppdratt og hvordan de oppdrar barna sine.
Solveig Kloppen kommer fra Jessheim hvor faren var sjef i et selskap, og moren sekretær på fulltid. Da ungene var små var moren hjemmeværende husmor. Selv tror Kloppen at hun har arvet morens stahet og nysgjerrighet, og farens temperament.
Det har ikke alltid vært like lett å akseptere.
– Jeg husker mamma sa til meg om vi kranglet: «Er det nødvendig å bli så sint? Nå ligner du på faren din.» Det er til dags dato det verste noen kan si til meg: «Er det nødvendig å bli så sint?» Ja! Det er det!
LES OGSÅ: Wenche Myhre avslører – ukjente grepet for 60 år siden: «Hjertet mitt brenner»
Saken fortsetter etter bildet.
Gruet seg til å dra hjem
Da Kloppen var 19 år reiste hun bort på folkehøyskole, og mens de andre gledet seg til å dra hjem i ferier gruet hun seg.
Feriene handlet om å støtte moren i en vanskelig skillsmisse og huset ble solgt på tvangssalg.
Det var tøft for henne å bevitne. At liver var urettferdig mot mamma.
Kloppen var klar over at foreldrene var glad i henne, men de var dårlig til å vise det. Samtidig kunne mamma sette hele verden i bevegelse for at hun skulle få det bra igjen.
De spurte imidlertid aldri hvordan hun hadde det. Det har blitt ekstra viktig for henne med sine barn, Albert og Klara.
Det var da moren hennes fikk et risp fra en rosetorn, fikk alvorlig infeksjon, blodforgiftning og måtte amputere foten vendepunktet kom. Da ble hun satt på antidepressiver.
Tilga pappa
Hva gjelder pappa – valgte Kloppen å tilgi han.
Etter skilsmissen skulle det ta fire år før hun så faren igjen som hadde flyttet nordpå og giftet seg på nytt.
– Jeg var veldig sint på pappa og snakket ikke med ham på mange år. Men så strakte jeg ut en hånd fordi jeg kjente at jeg savnet ham. Og da jeg dro opp, var det bilder av meg og Kathrine på alle veggene, forteller Solveig Kloppen åpenhjertig til KK.
De hadde lite kontakt tiden etterpå, men i 2017 tok hun et valg.
Hun mistet søsteren og moren, med kun seks ukers mellomrom. Da våknet noe i henne. Kloppen ville se på situasjonen med et nytt blikk.
Saken fortsetter etter bildet.
Også han var døende da hun tok med seg niesene sine å reiste opp.
Møtet skulle bli sterkt – og tårevått. Selv om han hadde mistet språket.
– Han hadde mistet all kraft, men da jeg satt ved siden av sengen, tviholdt han meg i hånden mens tårene trillet. Han klemte og klemte, mens jeg sa at jeg tilga ham, og at jeg skjønte at det ikke hadde vært lett for ham. På en måte var det godt at han ikke hadde noe språk, for da fikk jeg snakket og han ta imot, mens han klemte hånden min, erkjenner hun til bladet.
Disse opplevelsene har klart styrket Kloppen som i år har vært gift med mannen Kjartan Brügger Bjånesøy i 18 år.
Det er likevel en ting som fortsatt sitter i henne.
Sier noen «Er det nødvendig å bli så sint?», kommer sinnet frem i henne.
Du er så åpen, ærlig og fin, Solveig! Tusen takk for åpenheten. Du er et godt forbilde!
LES OGSÅ:
