Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Solveig Kloppens triste beskrivelse av sjokket

For to år siden mistet sovnet Solveig Kloppens mamma inn etter å ha kjempet mot uhelbredelig kreft. Bare seks uker senere møtte Solveig nok en tung sorg, da hennes storesøster Kathrine tok sitt eget liv. I et nytt intervju åpner Solveig Kloppen seg om hvordan hun har jobbet seg gjennom det traumatiske sjokket og enorme sorgen.

Solveig Kloppens storesøster var fire år eldre. Det var bare de to. Storesøster og «mini-Kloppen», forklarer Solveig Kloppen i podkasten «Ida med hjertet i hånden», med Ida Fladen.

I dokumentarserien «Det jeg ikke fikk sagt» fikk vi bli med på en personlig og rørende reise da Solveig Kloppen i løpet av seks uker høsten 2017 mistet både moren sin og søstera si. I podkasten beskriver Kloppen hvordan det var å gå gjennom det som kunne føles ut som en bunnløs sorg og møtet med døden bare seks uker etter at hennes mor døde av kreft.

Tett på sykdommen

Solveig Kloppen så alltid opp til storesøstera Kathrine. Hun forklarer at det var som en drøm å være som henne. Men bak fasaden viste det seg at Kathrine slet med dyp depresjon i perioder.

– Det tok ganske mange år før jeg skjønte at det ikke var så enkelt å være henne. Hun var i perioder dypt deprimert. Hun ville jo egentlig kanskje ikke ha noen tett innpå da, men jeg fikk likevel lov, det var kanskje på grunn av barna hennes. Så jeg har vært ganske tett på sykdommen, og sett hvor mørkt og tomt det var i de periodene. Men aldri trodd at det var så vanskelig at hun ikke klarte å leve mer, sier Kloppen i podkasten.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Det enorme sjokket

Natt til søndag 13. august for to år siden våknet Solveig Kloppen. Hun så på telefonen sin og så at niesen hadde ringt henne flere ganger. Hun hadde også fått en tekstmelding fra Kathrines bestevenninne, som lurte på om hun hadde hørt noe fra søstera si. Hun skjønte at noe var galt. Solveig stod opp og satt seg i stua. Det var helt mørkt og stille. Alt hun kunne høre var klokka som sa «tikk… tikk… tikk…».

– Jeg husker den følelsen, og jeg tenkte at for hvert «tikk» så minsker sjansen for at dette kommer til å gå bra. Den natta var veldig traumatisk rett og slett, en jakt på henne.

Hun sov en liten time. Våknet igjen klokken ni. Da hadde hun fortsatt ikke hørt noe.

– Klokka 11 ringte politiet. (…) Og så… så sier de at «vi har funnet henne, og hun er død». Da husker jeg at jeg hylte. Det var et sånn primalhyl, du aner ikke hvor det kommer fra. Det var bare så dypt, dypt inne i meg, sier en gråtkvalt Kloppen.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det hadde bare gått seks uker siden hun hadde mistet moren sin. Så mistet hun søstera si også. Storesøster Kathrine ble bare 50 år gammel. En traumatisk opplevelse. Et mareritt. Likevel forteller Kloppen at det å snakke om den enorme sorgen er bra. En måte å jobbe seg gjennom det på.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utrolig sterkt å snakke om dette og å være åpen om sorgen. Det kan hjelpe andre i lignende situasjon. Husk å ta vare på hverandre. ❤️ Del gjerne artikkelen videre for å vise din støtte!

Angående selvmord og psykiske lidelser: Vit at det finnes hjelp, og at du kan være anonym. Vær ikke redd for å be om hjelp.
Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.
Psykiskhelse.no har i tillegg følgende oversikt over steder man kan henvende seg dersom man trenger veiledning, råd og noen å snakke med:
Mental Helses Hjelpetelefon (åpent hele døgnet): 116 123
Kirkens SOS (åpent hele døgnet): 22 40 00 40
Her kan du chatte anonymt med Kirkens SOS.
Psykiatrisk legevakt i Oslo: 116 117 (hverdager 16-22)
Du finner flere steder du kan henvende deg på 
nettsiden til Psykisk Helse, trykk her.