Anne Helgesen står bak biografien om den folkekjære forfatteren som i disse dager er å finne i alle landets bokhandlere.
I boken «Anne-Cath. Vestly. Mye mer enn Mormor» blir leserne kjent med forfatteren på et dypere plan.
Litteraturen til forfatteren som har underholdt flere generasjoner og lært barn mye om eventyr.
Alle skikkelsene forfatteren har skapt lever fortsatt videre i både bøkene hennes og på film i dag. Mange kaller henne dronningen av norsk barnelitteratur.
Forfatterens liv var fylt med både glede og sorger. Men slutten av hennes liv var preget av en vond og brutal sykdom.
Anne-Cath. Vestlys kulturskatt
«Hele Norges mormor» etterlot seg en rik arv da hun døde i 2008. Forfatteren ble 88 år gammel.
– Det var ingen over, ingen ved siden, skriver Anne Helgesen i biografien om Anne-Cath. Vestly.
– Hun var en av de store kulturpersonlighetene i forrige århundre. Alle visste hvem hun var, og publikum elsket henne. Hun ble fullstendig dominerende i norsk barnekultur, ikke minst gjennom «Barnetimen for de minste».
Forfatteren av biografien skriver også om motgangen Vestly fikk under femtitalls-Norge, både hos foreldrene og i NRK møtte hun til tider stor motstand. Ikke alt forfatteren skrev falt i smak hos alle.
Da Anne-Cath. Vestly debuterte med boken om Ole Aleksander i 1952 fikk hun motstand fra flere.
Da forfatteren blant annet fortalte barna at de egentlig kom fra mammas mage, reagerte mange sterkt på dette. Flere av meldingene gikk til angrep på Vestlys utsagn. Noe måtte til og med meldes fra til politiet.
«Hold opp med den styggedommen», var en av de harde reaksjonene.
Flere av Vestlys bøker er filmatisert, mens Vestly selv spilte rollen som Mormor i de to filmene fra 1977 og 1979.
26 år gammel giftet Vestly seg med maleren Johan Vestly og de fikk sønnene Jo og Håkon.
Her avbildet med Håkon.
– Absolutt ingens mormor
– Hun var egentlig en ganske sjenert person, men når hun sto på scenen forsvant sjenansen som dugg for solen, forteller sønnen Jo om moren.
Til Hjemmet åpner han seg nå opp om relasjonen til moren sin før hun døde. Han forteller at de på ingen måte følte at de måtte dele moren med resten av Norge.
Selv da hun fikk kallenavnet «Hele Norges mormor».
– Jeg følte heller aldri at jeg delte mor med noen. Hun var en veldig dedikert mor som alltid viste meg oppmerksomhet og som bare var min og Håkons mamma, og absolutt ingens mormor, sier Jo.
Jo gjør sitt beste for å forvalter kulturarven etter sin mor ved å bringe den videre til nye generasjoner.
Nylig fant han gamle lydbåndopptak i Blindeforbundet som gjør at han kan supplere samlingen med lydbøker.
– Da jeg var liten, var ikke mor kjendis i den forstand at folk kjente henne igjen på gaten. Nei, hun kunne bevege seg fritt omkring uten at noen reagerte, men så fort hun åpnet munnen kjente alle henne igjen. Stemmen gjorde noe med dem, de sperret opp øynene, så på henne, og ofte kunne mange da begynne å behandle henne som en dronning, minnes Jo, som er glad for at han fikk ha henne så nærme seg de siste årene.
Åpnet opp om skjulte sykdommen
Nesten tre år før hele Norges Anne-Cath døde, ble hun diagnostisert med den brutale sykdommen som hardt rammet henne.
Vestly levde med sykdommen en stund før noen visste noe.
Familien valgte å snakke åpenhjertig om diagnosen hvor Vestly lenge var avhengig av å få hjelp fra andre.
Ingen andre visste hva hun skjulte, men en måned før hun gikk bort fortalte familien sannheten.
Barnebokforfatteren hadde blitt rammet av en type Alzheimerssykdom som går inn under demens.
Sønnen Jo Vestly delte dette om Anne-Cath. Vestlys sykdom til VG den gang:
– Det er en langsom sorgprosess. For selv om vi ikke mister henne, så mister vi stadig flere sider ved henne.
Starten på sykdommen skal ha begynt med at Vestly glemte uskyldige ting som nøkler, bankkort og lommebok.
Etterhvert utviklet det seg til det verre.
Moren som trengte hjelp 24 timer i døgnet, havnet til slutt på institusjon i 2007.
– Det gjør et sterkt inntrykk på alle oss som står henne nær. Å miste sin beste venn, det er ikke noe som er viktigere for deg enn moren din, sa sønnen Jo.
LES MER:
Siste timene
Forfatteren som var kjent for å lese eventyr fra godstolen til de minste på TV, mistet etterhvert taleevnen sin.
Etter at hun fikk diagnosen utviklet forfatteren afasi som en del av sykdommen. Hun måtte kommunisere ved kroppsbevegelser, og små ordlyder på slutten av sitt liv.
– Sykdommen går sin gang, og den går langsomt. Dette er kanskje den viktigste tida vi har sammen. Det er viktig for henne at vi er der, og det er godt for oss å være sammen med henne, sa Jo Vestly til Dagbladet kort tid før moren døde.
15. desember 2008 døde hele Norges mormor, Anne-Cath. Vestly, 88 år gammel.
Hun hadde familien rundt seg.
– De siste dagene og denne uken har vært i krisens tegn. Vi mente å forstå at dette var siste kapittel, men det vanskeligste var ikke å vite og aldri få beskjed om hvor langt kapittelet skulle bli. Det er en stor tristhet over oss i dag. Selv om hun ble relativt voksen hadde hun fortjent å få noen år til, sa sønnen til Side2.
Sønnen fortalte også om de siste timene med moren:
– Da vi satt ved sengens hennes, jeg og min bror og min kone – så hadde vi ingen kontakt med henne. Hun var i koma og pustet tungt. Hun hadde det nok ikke vondt. Hun var befridd av det gjennom dyktige medarbeidere. Min kone og jeg gikk oss en tur 20 minutter før hun trakk siste pusten, mens min bror satt igjen og holdt henne i hånden. Så fikk vi en telefon om at «nå var det slutt», delte han.
Anne-Cath. Vestly ble et navn med stor plass i historiebøkene.
Takk for alle eventyrene du delte med oss! Gjerne lik og del denne artikkelen videre.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
