Trond Kirkvaag var ikke bare en komiker, men et fyrverkeri av kreativitet og latter som preget norsk humor i over tre tiår. I NRK1-programmet Topp 10, ble han kåret som Norges nest morsomste mann gjennom tidene bare bak Leif Juster.
For de som vokste opp med hans sketsjer, TV-programmer og ikoniske figurer, er han ikke bare et navn, men han er en del av barndommen. En garantist for latterkramper og gode minner.
Eventyret startet i 1968 da Kirkvaag ble ansatt i NRK. Dette markerte begynnelsen på en epoke som skulle redefinere norsk humor.
Trond Kirkvaag hadde en egen evne til å treffe tidsånden, men samtidig skape tidløse karakterer som Brumund Dal – en figur som fremdeles nevnes med et smil av generasjoner nordmenn.
Kirkvaags grenseløse Humorunivers
Men Kirkvaag var langt mer enn Brumund Dal. Hans repertoar av figurer og humorsketsjer var som et galleri av absurde, elskelige og hysterisk morsomme karakterer. Med KLM-trioen, bestående av ham selv, Knut Lystad og Lars Mjøen, tok han norsk humor til nye høyder.
I 1978 skapte de den legendariske serien «Brødrene Dal», en blanding av eventyr, satire og tørrvittige replikker som ble en nasjonal skatt. Trioen trollbandt TV-seerne med sitt kreative overskudd, og deres humor var en sjelden kombinasjon som gjorde dem udødelige i norsk underholdningshistorie.
Det var ikke bare i Norge at Kirkvaags talent ble anerkjent. Han vant Montreux-prisen to ganger, en prestasjon som understreket hans internasjonale kvaliteter. KLM-kollega Lars Mjøen har uttalt at Kirkvaag kunne ha blitt en verdensstjerne dersom han hadde vært britisk eller amerikansk, en tanke som ikke virker usannsynlig, gitt hans enestående talent for fysisk komikk og karakterarbeid.
Gjennom karrieren var Kirkvaag en bauta innen norsk humor. Hans programmer, som «MRK Fjærsynet», «SKAI-TV» og «KLMs Nachspiel», demonstrerte en ustoppelig vilje til å fornye seg og eksperimentere. I 2007 ble KLM-trioen tildelt den høythengende hedersprisen under Komiprisen, en velfortjent anerkjennelse av deres bidrag til norsk humor.
Trond Kirkvaags Kamp
Våren 2007 ble Trond Kirkvaags liv preget av en nedslående beskjed. Han hadde fått diagnosen kreft. Dette satte et kraftig preg på den anerkjente komikerens liv, men også på hans arbeid.
Til tross for alvorlig sykdom, hadde han klart å fullføre et prosjekt som hadde ligget ham på hjertet i flere år, nemlig en selvbiografi som han lanserte i august samme år.
«Kom ikke nærmere. Jeg og far», var en bok som handlet om hvordan det var å vokse opp med faren på 50-tallet, med TV-legenden Rolf Kirkvaag som var en stor NRK-kjendis.
Dette satte sitt preg på Tronds oppvekst, men på en måte som ble mer preget av frykt enn beundring. I boken beskriver Trond et forhold til faren som var alt annet enn ideelt, et forhold som var preget av fysisk og emosjonell avstand. Han forteller om en barndom der han og hans bror ble utsatt for vold, og hvordan faren ble et nærmest uoppnåelig og skremmende symbol i livet deres.
En barndom preget av frykt
Komikeren hadde jobbet hardt for å få fullført biografien sin i mer enn fem år da han ble alvorlig kreftrammet.
Biografien satte sinnene i kok da boken ble utgitt. Mange ble rystet over de harde beskrivelsene, mens andre kritiserte Trond for å åpne seg så offentlig. Boken ble dog en umiddelbar suksess i bokhandlene, men møtte også en storm av kritikk, spesielt fra de mer etablerte mediene som var harde i sine anmeldelser.
Likevel, for de som kjente Trond, var dette et vitnesbyrd om hans styrke og besluttsomhet, både som forfatter og som menneske i møte med sykdommen.
I boken reflekterte Trond også over sin fars brutale metode for disiplin.
Preget siste delen av livet
En av de mest sjokkerende episodene ble beskrevet som en uforglemmelig hendelse fra barndommen, da faren stilte barna sine et kaldt og urovekkende spørsmål: «Hvem vil først?» Det var et spørsmål som ledet til smertefulle slag, en fysisk påminnelse om et forhold som ble båret av frykt og konflikt heller enn kjærlighet. Før han delte sannheten ble han rammet av den vonde sykdommen.
– Sykdommen preger hver eneste dag av mitt liv, sa komikeren i et intervju med A-magasinet til Aftenposten ikke lenge før sin død.
Siste tiden av sitt liv var han innlagt på Ullevål sykehus på grunn av kreften. Han var veldig preget av sykdommen den siste tiden. Men kritikken rundt selvbiografien holdt komikeren seg unna, han kjempet mot kreften da debatten rundt boken sto på som fullt.
Trond Kirkvaag fortsatte kampen mot kreften, men den 16. november 2007, etter en lang og utmattende sykdomsperiode, gikk han bort.
Han ble bisatt 30. november samme år. Hans bror, Rolf Kirkvaag jr., uttalte til Se & Hør at han var stolt av Trond for å ha fullført boken, til tross for de store utfordringene han sto overfor.
Han ble 61 år gammel og etterlot seg en kone og to voksne sønner.
Trond Kirkvaag etterlot seg en arv av glede, satire og grenseløs oppfinnsomhet.
Selv om han ikke er blant oss lenger, lever hans humor videre – i hjertene til alle som lo av hans sketsjer. Kirkvaag var en legende, og hans arv vil aldri falme.
Del gjerne denne artikkelen om du ønsker å hylle den fantastiske underholdningen som han ga oss gjennom så mange år.
LES OGSÅ:
- Camilla Sagen deler følelsesladd oppdatering
- Tiril Sjåstad Christiansens erkjennelse før babyens ankomst
