William Kristoffersen (72) er i disse dager med i TV 2-suksessen «Hver gang vi møtes».
De siste tiårene har han turnert land og strand rundt i Norge som en del av dansebandet Ole Ivars.
Musikeren står bak rundt 600 melodier og tekster, samtlige av dem har blitt til landeplager både du og jeg synger på den dag i dag.
I 2024 fyller Ole Ivars hele 60 år.
Lørdag var det Kristoffersen sin tur til å bli hedret i programmet.
Til Her og Nå forteller han at dansebandet følte at musikken deres ikke ble vurdert som god nok til å konkurrere med andre artister.
Saken fortsetter etter bildet.
Humpete vei til topp
Veien for å bli tatt seriøst ble derfor lang, erkjenner han.
Selv kom han inn i dansebandet i 1984 – allerede da solgte de ut konserter og plater over en lav sko. Men Spellemannprisen ville ikke anerkjenne dem.
– Jeg gikk hardt ut, sto på barrikadene og fikk med meg flere andre som kjempet for at vår sjanger også hadde en plass på Spellemannprisen. For å få oss til å holde fred ble vi plassert i en kategori de kalte «underholdning», men det var sammen med artister som drev med helt andre ting enn oss, minnes William, ifølge bladet.
Kampen fortsatte og i 1996 kom endelig kategorien for Danseband. Året etter fikk de sin første pris for albumet «Dans på Skjermertopp».
Saken fortsetter etter bildet.
– Prisen var noe som smakte spesielt godt akkurat da. Jeg begynte å føle en anerkjennelse. Vi har ei harpe (Spellemann-statuett, journ.anm.) vi også. Vi har et diplom på veggen. Det ga mersmak og var inspirerende. Jeg skrev og skrev og fikk lønn for strevet ved at vi stadig solgte flere plater.
Siden har de blitt nominert til prisen tolv ganger og vunnet syv av dem. Endelig har de fått anerkjennelsen de selv mente de fortjente.
– Nå synes jeg det – mer enn jeg kunne drømt om, faktisk. Spellemannpriser, Kongens fortjenstmedalje og Prøysens ærespris. Og så får jeg være med på «Hver gang vi møtes», det hadde jeg nesten aldri trodd, sier han åpenhjertig.
William Kristoffersen: – Mange høydepunkter
Ole Ivars-sjefen har opplevd mange høydepunkter i sin karriere, men «Livet er ingen dans på roser», fortalte artisten selv til Her og nå etter innspillingen i fjor.
Han har vært heldig å finne kjærligheten flere ganger, men det har heller ikke gått helt smertefritt for seg.
Til Dagbladet kunne artisten nylig innrømme at han legger opp artistkarrieren om et år. Nå har han fylt 72 år og nærmer seg pensjonisttilværelsen, kunne han selv innrømme.
Det er til avisa at han også avslører den skumle helseepisoden som rammet ham for noen år tilbake.
Da han var ute på reise med gutta skjedde det noe spesielt med han.
– Plutselig ble jeg akutt dårlig, og klarte å stabbe meg inn i restauranten der gutta spiste. De fikk sjokk da de så meg som et lik. De trodde jeg var døende, hadde fått et slag. Beina sviktet, det var som å ha en halvfull vannflaske mellom ørene, og jeg ble i hast fraktet i rullestol til sykehus, forteller han.
Fryktet det verste
Videre forteller Kristoffersen at både kona og barna var med bandet. Alle fryktet det verste, sier han.
Saken fortsetter etter bildet.
– Heldigvis var det ikke slag. Legene konstaterte krystallsyke. Når jeg reiser meg, får jeg sjøgange. Jeg er fremdeles plaget av svimmelhet, nå flere år etter akutthendelsen. Som om grunnen under meg svikter. Det går greit, stort sett, men jeg må holde meg mye mer i ro på scenen nå – selv om jeg egentlig aldri har hoppet og danset, forklarer han.
Til Her og nå etter innspillingen av «Hver gang vi møtes» i fjor høst fortalte Kristoffersen følgende om sykdommen:
– Jeg fikk beskjed av legen om å sitte i et mørkt rom i to dager. Det hjalp litt, og etter hvert ble jeg stadig litt bedre, men jeg har aldri blitt helt frisk. Nå snart 10 år senere opplever jeg fremdeles å ha en ustø gange.
Du har kjempet og du har vunnet. Det er vi virkelig glade for. Dere har og sprer enda mye glede. Stå på!
Vis gjerne din støtte til William ved å dele denne artikkelen videre med dine venner.
LES OGSÅ:
