Dashrath Manjhi tilbringte nesten hele livet sitt i en liten by i India.
Han og kona fru Falguni hadde ikke mye, men de elsket hverandre og var lykkelige.
En dag ble Falguni alvorlig skadet, og det var åpenbart at hun var tvunget til å oppsøke sykehuset.
Dashrath og hans kone forlot byen til fots for å gå til nærmeste sted, en tur på fem mil.
Paret gikk så fort de kunne, men veien var alt annet en rett, og de ble dessuten nødt til å gå en omvei, rundt et stort fjell, for å komme fram.
Dessverre overlevde ikke Falguni den vanskelig reisen. For Dashrath var tapet av hans kone hardt å svelge.
Han hadde ingen anelse om hvordan han kunne fortsette å leve med en slik enorm smerte i brystet.
Knust av sorg kom han på en plan. Han tilbringte de nærmeste dagene på å samle verktøy han komme til å trenge.
Dashrath tenkte ikke å la noen i byen bli tvunget til å gå gjennom det samme som han.
Hans plan for å forhindre dette var derimot av astronomiske proposjoner.
Etter konas død dro han hver morgen og begynte å grave bort det store fjellet som stod i veien for at kona hans kunne overleve. Han gravde bort bit for bit, stein for stein.
Selv om det umulige prosjektet virket umulig, var Dashraths plan ganske enkel. Han tenkte å bygge en vei gjennom fjellet.
I bildet under viser Dashraths sønn verktøyene som faren hans brukte.
Dag etter dag, motivert av den dype sorgen, gravde Dashrath utrettelig bort biter av fjellet.
Tanken på gi sine medmennesker en lysere framtid fikk han til å stå opp hver morgen.
Hver dag ved daggry i 22 år forsvant han bort gjennom skogen og opp til fjellet. Og hver kveld kom han tilbake til byen, trøtt og utmattet.
Det ble et ritual for Dashrath helt fram til hans død.
Resultatet for innbyggerne ble først avslørt da Dashrath døde i 2007, 73 år gammel.
Gjennom årene hadde Dashrath helt på egen hånd faktisk lyktes med å bygge en passasje gjennom fjellet. Han brukte kun en hammer og meisel.
Den nye veien var cirka sju meter høy, ti meter bred og 110 meter lang.
Mange i byen hadde hånet Dashrath hver gang han gikk til fjellet.
De så på han som en ensom galning som ble gal etter at han mistet kona si.
Men 22 år etter at prosjektet ble innledet forstod innbyggerne hva Dashrath egentlig hadde gjort.
Dashrath fantastiske prestasjon endret livet totalt for alle i byen hans, men også for mennesker i byene rundt.
Reisen til nærmeste by, Gaya, var en gang i tiden 5,5 mil, men takket være Dashraths vei ble den forkortet til 1,5 mil.
De mennskene som stort sett hadde vært avskåret fra omverden kunne nå få tilgang til leger, skoler, butikker og fabrikker, bare noen timer borte.
Livet ble forandret raskt til det bedre for alle i Dashraths by, Gehlaur. At ingen trengte å ta omveien rundt fjellet åpnet mulighet for både gamle og unge.
Flere ungdommer kunne gå på skole og mange fikk arbeide i Gaya.
Dashrath var en gang betraktet som en galning, men nå husker folk han som en helt.
Han fikk en skikkelig hedersbegravelse av staten i Bihar-provinsen, men Dashrath selv fikk aldri den anerkjennelsen han fortjent da han levde.
– Dashrath dødde som en frustrert mann, og hans arbeid gikk mange forbi. Men mennesker i dag husker han, og han har inspirert mange, sier en innbygger.
Dashraths kjærlighet til kona si og sorgen etter at hans livs kjærlighet gikk bort ga han bokstavelig talt styrke til å flytte fjell.
Hans besluttsomhet ga mange i byen nytt håp for framtiden, og det endret livet for mange mennesker.
Dessverre innså ikke alle hans fantastiske arbeid før det er for sent, men sammen kan vi hjelpe til med å spre videre Dashraths historie slik at flere får sjansen til å hylle ham.
Hvil i fred, Dashrath – du har fortjent det!
