Fotografen fant et “forlatt” hus i villmarken. Når hun åpnet døren, fikk hun seg en stor overraskelse.

Leslie David elsker eventyr og overraskelser. Det samsvarer med den brennende interessen hun har for fotografering, og Leslie søker alltid etter forlatte gamle bygninger i hjembyen Ontario, Canada. På en helt vanlig dag når hun var på utkikk etter noen motiver, fant hun et falleferdig hus med ett slitt tak og en inngang som nesten var sammenbrudd av ugress. Når hun kom seg inn i huset fant hun noe som skulle forandre livet hennes for alltid.

Dette et Leslie David. På instagram kontoen hennes deler hun bilder av forlatte hus som hun besøker og eventyr som hun får oppleve. Nå har hennes seneste innlegg engasjert titusener av mennesker verden over. Hun fant nok ett falleferdig hus som hun syns så forlatt og spennende ut. Som alltid, gikk hun inn for å ta bilder, men inne i huset fant noe som sjokkerte henne.

Bildkälla

hon1

Hva fant hun? Lawrence. Det bodde faktisk en eldre mann i huset. På hjemmesiden sin skriver hun om øyeblikket:

“Han har det tøft, og derfor tilbringer han det meste av tiden sin inne i huset. Alene. Han har mistet øyet på høyre side, og har grå stær på det venstre. Men til og med når han møtte på en fremmed, som i utgangspunktet hadde brutt seg inn på privatlivet hans, var han ikke noe annet enn snill og trivelig. Han lot meg til og med ta bilder, noe som jeg alltid kommer til å sette pris på. Han er en fantastisk person, og jeg har lyst til å besøke ham flere ganger.”

Bildkälla

hon2

Leslie takket Lawrence for gjestfriheten og lovet å besøke ham igjen.

Noen dager senere dro Leslie tilbake med masse mat og drikke. De to nye vennene satt sammen i det falleferdige huset i 3 timer, mens de spiste god mat, pratet og lo. Hun fikk sjansen til å høre livshistorier hans. Om både med- og motgang.

“Han er virkelig verdens snilleste. Hjertet mitt smeltet. Jeg håper at jeg klarer å rydde ut litt skrot fra huset og i hagen før slutten av sommeren, slik at han kan få tilbake litt av det hjemmet han en gang hadde.”

Bildkälla

hon4

I tiden som fulgte etter det første møtet, dro Leslie ofte tilbake med mat, slik at Lawrence kunne få i seg næring. Han hadde gitt opp på seg selv. Det var til og med så ille at Lawrence ikke engang orket å søke hjelp når han ble rammet av slag. Men møtet med Leslie hadde vekket noe i ham. Han begynte sakte men sikkert å finne livsgnisten igjen.

Bildkälla

hon5

Leslie hadde mange følelser for den ensomme og skadde mannen. Hun innså at en renovering av hjemmet hans var viktig for at livsgleden hans skulle komme tilbake. Et stort renoveringsprosjekt ble satt i gang av Leslie, vennene hennes og andre snille mennesker. Hun visste at Lawrence kanskje ikke hadde så mye tid igjen på jorden, og ville at den siste tiden hans skulle bli fylt med glede og kjærlighet.

“Han har fortalt med om hvordan han vil at begravelsen sin skal foregå, og han ønsker at jeg skal være der. Jeg sa til ham at jeg selvfølgelig kom til å være der. Han sa noe til meg som jeg alltid kommer til å huske. Han sa at dagen jeg dukket opp var den beste i hele sitt liv. Jeg forstår hvordan han føler det, for den beste dagen i mitt liv var når jeg møtte ham. Han ga meg sjansen til å virkelig forandre noens liv, å utføre en gest uten å ville ha noe tilbake. Det er en uvanlig mulighet og jeg er glad for at jeg hoppet ut i det.”

Bildkälla

hon6

Tiden gikk, og når renoveringen var over fortsatte de å omgås og snakke sammen. Emnene besto både av livet i samfunnet og deres egne synspunkter. Lawrence fortalte blant annet at han hadde gjenopprettet kontakten med broren sin; det familiemedlemmet som han har stått nærmest.

Bildkälla

hon7

Månedene gikk, og helsen til Lawrence ble dårligere. Leste hjalp ham til å finne et eldrehjem som han kunne tilbringe den siste tiden sin på, slik at han kunne få hjelp til det han behøvde. Leslie besøker ham enda. Hun tar med seg favorittmaten hans, og noen ganger hunden sin.

Bildkälla

hon8

Lawrence elsker det nye hjemmet sitt – og vet at ingenting av det som han har gått gjennom den siste tiden ville vært mulig uten Leslie. På hjemmesiden hennes har hun delt historien, og Leslie skriver at forhåpentligvis andre kan bli inspirert gjennom det uventede vennskapet.

“Jeg forteller om dette i håpet om å inspirere minst en person til å kontakte en person de enten har mistet kontakten med, eller kanskje bare har glemt bort. Alle eldre mennesker er fortsatt fulle av liv og jeg føler meg velsignet for å ha møtt en av dem.”

Bildkälla

hon9

Akkurat slik som Leslie skriver, håper jeg virkelig at dette kan inspirere oss alle. Del denne om du også ble berørt av denne historien om et uventet vennskap.