«Jeg har lært at folk vil glemme hva du sa og folk vi glemme hva du gjorde, men folk vi aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle seg.»
Ordene stammer fra Maya Angelou, og de sier mye om hvordan vi påvirker – og påvirkes av – mennesker vi omgås med. Å være gode, ærlige og vennlige mot hverandre vil garantert etterlate seg gode minner den dag vi ikke er her lenger. Noe som trolig mange av oss streber etter – å bli husket for det gode.
Dessverre er det ikke alle som tenker slik. Noen lar seg forføre av egoisme og lever sitt liv helt uten å ofre en tanke på hvordan det påvirker andre.
Enken i denne historen kan ikke sammenlignes med sin avdøde mann. Mannen var grådig og gjerrig. Faktisk var han så selvopptatt at han forlangte å beholde pengene sine etter sin død. Da han fant ut at han snart skulle dø, nektet han å etterlate én eneste krone til sin kone.
Etter hans død og da han skulle begraves, tenkte kona ut en genial plan for å oppfylle sin avdøde manns siste ønske. Hun var på denne måten også i stand til å ikke gå i mot sine egen moral og beholde sin integritet.
Om denne historien er sann, vet vi faktisk ikke. Men vi er sikre på at den er verdt å lese og dele.
Mannen hadde jobbet hele sitt liv og han hadde spart hver eneste krone han hadde tjent. Han var skikkelig gnien. Han elsket penger mer enn noe annet. Så da han plutselig en dag ble syk, sa han til sin kone:
– Hør, når jeg dør skal du ta alle mine penger og legge dem i kisten sammen med meg. Jeg vil gjerne ha med meg pengene mine til livet etter dette.
Han fikk sin kone til å gå med på det hele – hun skulle legge pengene i kisten så han skulle få sitt ønske oppfylt. Så kom dagen da mannen døde. Da han skulle begraves lå han i kisten i de klærne han selv hadde valgt ut. Hans kone var kledd i stort og stod ved siden av sin beste venn. Da seremonien i kirken var ferdig og kisten skulle lukkes, utbrøt enken:
– Vent et øyeblikk!
Hun gikk bort til kisten og la en skoeske ned ved siden av sin avdøde mann. Så ble kisten lukket og låst før det ble ført bort.
Enkens beste venn så skeptisk på henne.
– Jeg håper ikke at du var så dum at du la alle pengene i kisten til den gamle gjerrigknarken, sa vennen.
Enken svarte:
– Jo, det hadde jeg lovet ham. Jeg er en god kristen, så jeg kan ikke lyve. Jeg lovte å legge alle pengene i kisten sammen med ham.
Vennen så mildt sagt overrasket ut.
– Så du mener at du har lagt alle pengene ned i kisten?
– Selvfølgelig, svarte enken.
Denne historien bør få de flest til å dra litt på smilebåndet. Hvis den også fikk deg til å smile, så del den gjerne med sine venner – så kan flere glede seg over historien om den geniale enken.
– Jeg satt inn alle pengene på min konto, og så skrev jeg ut en sjekk til ham.
