Vi har ofte en tendens til å se hjemløse som et kollektiv av anonyme personer som lever på gata.
Men ingen kan ta mer feil – hjemløse er også mennesker med drømme, følelser og tanker.
I blant er det til og med slik at de som gir minst, gir mest.
Det fikk den 24 år gamle studenten Caroline Santana oppleve på nært hold.
Caroline Santana bor i den brasilianske storbyen Sao Paulo. En sen kveld var hun på vei til å ta bussen for å komme seg hjem.
Men da hun begynte å lete i sin vekse oppdagte hun at billetten var borte. Hun hadde heller ikke tilrekkelig med penger til å kjøpe ny.
I samme stund så hun en hjemløs mann som nærmet seg henne. Mannen, som åpenbart levde på gata, ba om litt penger.
– Så jeg svarte: «Kan du bare vente litt, jeg tror jeg har mistet billetten min, skriver Caroline på Facebook.
Men mannens svar var ikke Caroline forberedt på.
– Hvor mye trenger du for en billett, spurte den hjemløse mannen og fortsatte:
– Jeg har bare 4 real (cirka 10 kroner), men du får pengene slik at du kan komme deg hjem.
Caroline ble veldig rørt, men nektet å ta i mot pengene.
Men mannen insisterte på å hjelpe Caroline
– Er du sikker at jeg ikke skal gi deg pengene. Jeg kan ikke la deg gå hjem alene, jeg kan hjelpe deg, sa han.
I samme øyeblikke så Caroline en ekstra gang i vesken sin – og fant billetten.
Hun takket så mye for den hjemløse mannens vennlighet og uselviske gest. Så gikk hun mot bussholdeplassen.
Men etter noen sekunder kom hun på noe, og bråsnudde. Caroline ville ta et bilde og legge det på Facebook-siden sin, slik at alle skulle få sjansen til å se det store hjertet mannen hadde.
– Skriv at jeg heter Cesar, det er navnet mitt, ropte mannen til Caroline.
Caroline fant også 2 brasilianske real som hun hadde i vesken og ga det til mannen før veiene deres skiltes.
Hun skrev også et Facebook-innlegg om møtet. Siden publiseringen i mai i 2016 har den fått 650 000 likerklikk og 120 000 delinger.
«Var det en enkel gest?! Ja, men det er lekse at denne gentlemannen som har så lit, som trenger å stole på andre for og overlev, var villig til å gi meg det han hadde slik at jeg slapp å gå hjem. Han blir fordømt på grunn av utseendet sitt, de tror at han har dårlig oppførsel og kanskje er en tyv, men han har et stort hjerte.»
Så avsluttet hun:
«Denne fortellingen har lært meg ydmykhet, visdom og kjærlighet. Døm aldri noen etter deres utseende.»
Jeg tror virkelig at alle som leser dette kan ta lærdom av denne hjemløse mannens inspirerende omtenksomhet.
Ingen kan ta alt. Alle kan noe. Sammen kan vi enda mer. Del videre denne fortelling på Facebook om du er enig.
