Historie kan ofte virke litt tørt og til og med kjedelig, men innimellom dukker det opp fantastiske saker som ingen kan unngå å bli fascinert av.
Dette er ett sånt tilfelle. Ved en liten vik i Skottland, inngrodd og bortgjemt blant de grønne åsene, finnes det en godt bevart hemmelighet.
Ved første øyekast ser det kanskje ikke spesielt imponerende ut, men om du tar ett steg inn kommer du til å bli forbløffet over det du ser.
For nesten tusen år siden var dette en veldig viktig plass, men med årene ble den sakte begravet under sanden.
Ingen hadde noen anelse om at dette stedet noensinne hadde eksistert, men når en kjempestor storm herjet over Orknøyene i 1850, kom en utrolig hemmelighet til syne…
På Orknøyene utenfor Skottland, inngrodd i mosedekkede og grønne åser, ligger en hemmelighet som er eldre enn de store pyramidene i Egypt.
Til å begynne med ser det kanskje ikke så stort ut for verden, men faktum at dette stedet er unikt.
For akkurat i denne grønne skråningen, finnes en veldig gammel underjordisk landsby, som er perfekt bevart. Den forhistoriske bosetningen kalles Skara Brae.
På vinterstid i 1850 var Orknøyene rammet av en hard storm som brakte med seg mye ødeleggelse og mer enn 200 dødsfall.
Men sammen med noe ondt, kommer som regel noe godt… Når stormen la seg, oppdaget bøndene i nærheten en bosetning i sanden.
Bosetningen består av åtte steinhus og var bebodd i perioden mellom 3180 og 2500 f.Kr.
Det gjør Skara Brae til et av de eldste jordbrukssamfunnene i Storbritannia.
Skara Brae har blitt omtalt som “Skottlands Pompeii”, ettersom at ruinene er så bra bevart.
På grunn av den dekkende sanden og husenes arkitektur ble bosetningen beskyttet mot kulde, og både bebyggelsen og innholdet har blitt bevart på en anmerkningsverdig måte gjennom tusenvis av år.
Arkeologene antar at det bodde 50-100 personer i landsbyen. Når bosetningen ble bygd, lå husene 1500 meter fra havet.
Rundt husene var det lav beitemark. Nå har havet gravd seg nærmere landsbyen og man har en fabelaktig utsikt derfra.
Når bosetningen var på det største, hadde den syv eller åtte hus, som alle sto i forbindelse med hverandre gjennom tunneler.
Hvert hus kunne stenges med en steindør.
I hvert rom fantes det en seng som alltid var større enn den andre, men ingen er riktig sikker på hvorfor.
Hvert rom hadde også et skap, stoler og oppbevaringsbokser.
Sistnevnte ble bygd for å kunne tåle vann, noe som tyder på at de kan ha hatt levende skalldyr i huset, sannsynligvis for å spise dem senere.
Ett hus skiller seg fra de andre. Her har arkeologene hverken funnet senger eller møbler. Huset kan kanskje ha blitt brukt som verksted.
I landsbyen fantes det også et avløpssystem, og hvert hus hadde et eget, enkelt toalett.
Skara Brae var et samhold som besto av familier. Hus konstruksjonene er veldig like, noe som har fått arkeologene til å tro at samholdet var likestilt, uten noe autorisert lederskap.
Mange tror at beboerne var pikter, ett folkeslag med ukjent opprinnelse som bosatte seg i østre og nordre Skottland under slutten av den britiske jernalder.
Derimot har arkeologiske funn har påvist at menneskene som bodde her kan ha vært betydelig mye eldre.
Et antall gåtefulle funn har blitt gjort på stedet. Blant annet en innrisset steinball, og ingen vet riktig sikkert hva den kan ha blitt brukt til.
Ingen vet heller hvorfor landsbyen ble forlatt. Omkring 2500 f.Kr. oppsto det klimaendringer som førte til at det ble kaldere og fuktigere på Orkneyøyene.
Det finnes mange teorier om hvorfor Skara Brae ble utryddet og øde, spesielt populær er fortellinger om en voldsom storm.
En konspirasjonsteoretisk påståelse som pekes ut av blant annet Christopher Knight og Robert Lomas, er at Stonehenge ser ut til å ha blitt forlatt på samme tidspunkt.
Hva med fremtiden? Selv om bosetningen ble bygget nesten 2 kilometer fra stranden, har de seneste århundrene ført til at landsbyen nå ligger ved sjøen. Siden 1926 har husene blitt beskyttet av en betongvegg som hjelper mot havet og de harde høststormene.
Det har også blitt foreslått å bygge en kunstig Strand med steinblokker og veibrytere for å bevare landsbyen, Skara Brae og flere andre minnesmerker som risikerer å bli forstyrret og ødelagt.
Men enda har ingenting skjedd. For nå kan turister fortsette å besøke denne fascinerende plassen, men spørsmålet er hvor lenge kan vi egentlig det?
Personlig håper jeg at Skottlands regjering kommer til å gjøre alt de kan for å bevare denne fantastiske plassen. Og som landets utenriksminister Fiona Hyslop konstaterte i 2013, ”minnesmerkene sees ofte på som en selvfølge, men de behøver omsorg og strategisk planlegging for å bevares”.
Er du ikke enig i at det er veldig fascinerende å få et innblikk inn i livet til beboerne som levde her for mange tusen år siden?
Jeg ble i alle fall veldig sugen på å dra hit en gang, for å få oppleve alt dette med egne øyne.
Del gjerne dette stykket av menneskets historie videre, slik at flere får sjansen til å oppdage hvor underholdene det er med historie!
