Kjærligheten er vakker og stygg. Vakker for at den gir livet mening, og stygg fordi den alltid tar slutt på ett eller annet vis. Men det er bedre å ha elsket og tapt enn å leve ett liv uten kjærlighet, uansett hvor vondt det kan gjøre. Jim og Cindy Mininni hadde lovet å elske hverandre i medgang og motgang til døden skilte dem av. De fikk oppleve den aller største kjærligheten og den aller største sorgen sammen. Men når alt var sagt og gjort så var de der, mot alle odds, for hverandre. Fra første gang de møttes var Jim og Cindy uadskillige, så det var vel egentlig bare logisk at de skulle holde rundt hverandre gjennom sin siste stund sammen, akkurat slik de hadde gjort hele livet. Jim fikk diagnosen lungekreft og gikk gjennom flere runder med tung cellegift. Cindy fulgte med hvert steg langs veien og hadde ikke bare støttet mannen sin, men også holdt hjemmet i stand og passet på at sønnen deres Chris følte seg elsket og ivaretatt. Jim var sterk. Men kreften var, slik som kreften er, uten nåde. Etter behandlingene hadde ikke sykdommen forsvunnet og legene ga ham en 10% sjanse til å overleve. Til tross for at familien ikke ga opp håpet, måtte de innse at tiden var inne for å si adjø til ektemannen, faren og vennen Jim. Jim ble flyttet til en nytt sykehus for å få det så behagelig som mulig de siste dagene. Men, som om hjertesorgen ble for stor for Cindy, ble hun rammet av ett hjerteinfarkt og måtte legges inn på et sykehus – men hun ble ikke plassert på samme sykehus som Jim. Jim begynte sakte å visne bort, og sønnen Chris pendlet mellom sykehusene på samme tid som han prøvde å skrape sammen nok penger for å betale både sin egen og foreldrenes leie. Men gjennom de siste timene av farens liv skjedde noe utrolig….
Jim og Cindy Mininni møttes for mer enn 24 år siden og falt pladask for hverandre. Siden den dagen var de uadskillige.
Etter en stund ble Cindy gravid og var nervøs for hva hun skulle si til kjæresten sin. Når hun fortalte nyhetene tok han det mye bedre enn hun hadde forventet.
Jim brast ut i gledes tårer, og siden den dagen har de vært en lykkelig familie. I det Chris ble født fikk Jim oppfylt drømmen sin om å være en ektemann og en far.
Jim så sønnen sin vokse opp og ble fylt av stolthet.
Men livet kan bli snudd opp-ned på ett øyeblikk. For familien Mininni skjedde det når Jim fikk diagnosen lungekreft. Han gikk gjennom flere behandlinger og kjempet tappert, men i slutten kunne han ikke bli kvitt kreften.
Det ble tydelig at Jim ikke hadde mange dager igjen på Jorden.
Chris og moren Cindy var der hvert steg av veien og støttet Jim gjennom det hele. Når Chris innså at faren skulle dø kunne han alltid vende seg til moren sin for å finne trøst.
Farens sykdom styrket båndet mellom mor og sønn, og de fikk ett tettere forhold enn før.
Men akkurat når det virket som om ting ikke kunne bli verre, så oppsto nok en ulykke; når Jim skulle bli flyttet til ett sykehus i en annen stat, fikk Cindy hjerteinfarkt.
Jim hadde ikke mye tid igjen, og det virket som om kvinnen som alltid hadde stått ved siden av ham ikke skulle få sjansen til å si adjø en siste gang.
Jims helse gikk nedover og det ble tydelig for Chris og legene at den siste tiden var kommet.
Jim kunne ikke snakke lenger; han hadde slanger i munnen som hjalp ham å puste, på grunn av en ny svulst som hindret ham i å klare det på egen hånd. Men Jim klarte å skrive ett ord på en papirlapp som fikk personalet til å sette i sving.
“Mom”
De hadde forsøkt å få Cindy flyttet over til samme sykehus som Jim, uten hell. Men nå gjorde personalet alt de kunne og utnyttet alle ressurser for å gjenforene paret.
Det var en kamp mot klokken og alle visste at tiden var i ferd med å renne ut.
Men til slutt klarte de det. Cindy, som var bevisstløs på grunn av sin egen kamp og behandlingen av hjerteinfarktet kunne flyttes til Jims sykehus… Og Jim fikk holde hånden på kvinnen han hadde elsket så lenge han hadde kjent henne gjennom de siste timene.
Uvitende om hvor hun var, så kunne Jim ta farvel med sin sovende engel, moren til barna sine og hans store kjærlighet.
Han holdt henne i armene sine når han tok sitt siste åndedrett.
Når Cindy våknet fra komaen ble hun nedbrutt når hun fikk vite at mannen hennes hadde gått bort. Men også takknemlig.
Chris tok noen bilder for å vise henne når hun våknet. De bildene ble en stor trøst gjennom tiden som hun kjempet med sin egen rehabilitering.
En STOR hyllest til personalets store hjerter som fikk dette til å skje. Kjærligheten overvinner alt, selv om det er vanskelig.
Del denne historien for å sette pris på personalet som sørget for at kjærligheten fantes til siste sekund.
Kilde: Littlethings
Publisert av Newsner Norge, lik gjerne!
