I dag var jeg på kjøpesenteret med mine to barn. Snart seks år gamle Airryn og nesten én måned gamle Addie. Vi gikk rundt og Addie ble sulten. Jeg spurte Airryn om han også var sulten, og det var han så vi valgte å gå til mathallen for å bestille hans livrett, sesamkylling.
Vi satt oss ned for å spise, mens Addie fikk sin livrett rett fra mors bryst. Jeg dekker meg litt til for syns skyld og gjør meg klar til å fylle hennes lille mage.
Airryn spiser kyllingen sin, da en kvinne går forbi med mannen sin og deres barn. Hun sukker høyt mot meg og himler med øynene. Kvinnen går så for å sette seg ved et bord ved siden av vårt, men jeg kan se at hun fortsetter å sitte på meg. Hun kommer så bort til meg og sier sint: «Du er klar over at det er toaletter med sitteplass hvor man kan gjøre det der. Mitt barn skal ikke se på at du ammer mens hun spiser».
Jeg rakk så vidt å svare før min sønn avbryter og sier: «Så jeg trenger heller ikke å se på at ditt barn spiser mens jeg spiser?».
Kvinnen: «Hun spiser sin mat uten å vise halvparten av kroppen».
Min sønn ser på kvinnens datter: «Jeg kan se hennes ben, men du kan ikke se noe av min søster».
Kvinnen spør hvorfor jeg lar min sønn snakke til henne på en så uforskammet måte.
«Hva mener du? At han forteller sannheten,» svarte jeg.
Kvinnen nekter å gi opp. Hun mener fremdeles at jeg skal gå ut på toalettet for å amme. Så reiser min sønn seg opp og går bort til kvinnen når hun sitter ved sitt bord (dette gjorde meg stolt). «Jeg vil bare hjelpe dere med å bære maten deres ut på toalettet. Hvis du synes at det er greit at min lillesøster skal sitte der ute og spise, så antar jeg at det er greit at dere også spiser der!».
Hun sa at min sønn var respektløs. Jeg sa at min sønn var en veldig veloppdratt fem år gammel gutt.
Del gjerne denne historien med en mor, din beste venn eller et annet familiemedlem, så de vet at det beste en forelder kan gjøre er å la sitt barn føle seg trygg nok til å forsvare seg selv om sin familie.