I april 2014 ble verden rystet av den mystiske saken om Kris Kremers og Lisanne Froon, to jenter som forsvant mens de gikk tur i de tette skogene i Panama.
Det som startet som et lovende eventyr ble raskt til et mareritt, og historien deres fortsetter å hjemsøke de som hører den.
Kledd i shorts og tanktopper
1. april 2014 la Kris Kremers og Lisanne Froon, begge i 20-årene og fra Nederland, ut på en fottur i nærheten av Boquete i Panama.
De nederlandske vennene er kledd i shorts og singleter idet de forlater landsbyen.
Det eneste de bærer er Lisannes lille ryggsekk, som rommer mobiltelefonene deres, et kamera og en vannflaske.
De planlegger å være borte i bare noen få timer.
Målet med turen deres er et utsiktspunkt, Mirador, i fjellene.
«Vi kommer tilbake før det blir mørkt», sier de til kvinnen som leide rommet til dem.
Hva som skjedde videre er fortsatt et mysterium.
Seks måneder med sparing
Kris Kremers, 21, og Lisanne Froon, 22, hadde lenge drømt om å utforske verden.
Kris Kremers var kjent for sin åpenhet, kreativitet og sterke ansvarsfølelse. Lisanne Froon, derimot, var en ambisiøs, optimistisk og intelligent ung kvinne med en dyp lidenskap for volleyball.
Kremers hadde nettopp fullført studiene i kulturell samfunnspedagogikk, med fokus på kunstpedagogikk ved Universitetet i Utrecht. Froon hadde nylig uteksaminert seg med en grad i anvendt psykologi fra Deventer.
Bare uker før hun dro til Panama, flyttet Lisanne Froon inn hos Kris Kremers i Amersfoort, hvor de begge jobbet på en lokal kafé. Etter seks måneder med sparing planla de turen til Panama som en spesiell høytid – Froons konfirmasjonsgave.
Målene deres var å lære spansk, jobbe frivillig med barn og gjøre en meningsfull innvirkning på lokalsamfunnet.
Kris Kremers og Lisanne Froon ankom Panama 15. mars 2014. Etter å ha reist rundt i landet i to uker, slo de seg ned i Boquete, Chiriquí, 29. mars for å bo hos en lokal familie og jobbe frivillig med barn i en måned.
april, rundt klokken 11.00, dro de på fottur på El Pianista-stien nær de tåkelagte skogene rundt Baru-vulkanen, like utenfor Boquete.
Med vertsfamiliens hund på slep dro de av gårde for å utforske området. Men bare timer etter at de vinket farvel til vertsfamilien sin, ble de aldri sett igjen.
Deres forsvinning var ikke umiddelbart åpenbar. Den kvelden ble vertsfamilien deres bekymret da hunden kom tilbake uten dem.
Fant kameraet
Familien ventet først til morgenen, men etter hvert som timene gikk, ble det klart at noe var fryktelig galt.
Innen 2. april ble myndighetene varslet, og et søk startet. Lokalbefolkningen, politiet og til og med Kremers og Froons familier, som hadde fløyet inn fra Nederland, gjennomsøkte området i dagevis.
Uker gikk. Ikke noe. Og så, nesten to måneder etter at de forsvant, et gjennombrudd – på en måte.
En lokal kvinne oppdaget en blå ryggsekk på en rismark langs elvebredden. Inni den var noen personlige eiendeler: solbriller, kontanter, en vannflaske, Lisannes pass og to BH-er. Men det var oppdagelsen av kvinnenes kamera og telefoner som skulle forandre alt.
En rystende sannhet
Telefonene avslørte en uhyggelig historie.
Til tross for at enhetene hadde vært ute av drift mesteparten av tiden, hadde de forsøkt å ringe nødnumre 77 ganger i dagene etter at de forsvant.
De første oppringningene kom innen få timer etter turen, men den tette jungelen hindret dem i å komme gjennom. Den mest forstyrrende delen? En av samtalene koblet kort opp – men den varte bare i to sekunder før den ble avbrutt.
Så, 6. april, forsøkte telefonene uten hell å låse opp Kremers» telefon med feil PIN-kode, noe som indikerte at noen – kanskje Kremers selv – hadde forsøkt å få tilgang til telefonen igjen i et desperat forsøk på å få hjelp.
Telefonen godtok aldri riktig PIN-kode.
De siste øyeblikkene var enda mer uhyggelige. Begge telefonene døde innen 11. april.
De hjemsøkende bildene
Men den virkelige skrekken ligger i kameraet. Bildene den inneholdt malte et uhyggelig bilde av hva som kan ha skjedd med Kremers og Froon etter at de forsvant.
De første bildene var uskyldige nok, og fanget kvinnene på fotturen – de strålende smilene og bekymringsløse uttrykkene deres antydet ikke noe til terroren som snart ville utfolde seg.
Men det var bildene som ble tatt natten til 8. april, mellom klokken 01.00 og 04.00, som sendte frysninger nedover ryggraden til alle som så dem.
Bildene var bisarre og urovekkende: eiendeler strødd på steiner, plastposer og godteripapir merkelig stablet opp, jordhauger arrangert i merkelige mønstre, og et urovekkende nærbilde av Kris Kremers» hode.
De to jentene vises ikke på noen av nattbildene, bortsett fra muligens på ett. Det er et nærbilde av blondt hår, som sannsynligvis viser bakhodet til Kris Kremers. Noen har tolket bildet som at det viser blod i nedre høyre hjørne.
Rundt klokken 14.00 den 1. april 2014 tok Lisanne de siste bildene av Kris.
Et av bildene har siden blitt tolket som muligens et bilde av jentene som ante hva som skulle komme – eller at noe allerede hadde skjedd.
Kris lener seg fremover, med et smertefullt uttrykk i ansiktet, og det ser ut til at hun har hendene bundet bak ryggen.
Nattbildene reiste mange spørsmål.
Hvorfor ble det ikke tatt noen bilder i løpet av hele uken etter at de forsvant, før natten til 8. april? Hva forårsaket den hektiske fotoseansen som varte i tre timer? Hvorfor viser ingen bilder ansiktene til noen av jentene? Hvorfor la de ikke igjen noen beskjed til sine kjære, spesielt siden de må ha innsett at de sannsynligvis kom til å dø i jungelen?
Menneskelige levninger
Etter hvert som myndighetene fortsatte å sette sammen mysteriet, ble det gjort flere skremmende oppdagelser noen måneder etter at ryggsekken ble funnet.
Kremers» klær ble funnet pent sammenbrettet langs elvebredden. Så, to måneder etter det, ble det mest grufulle av alle – et bekkenben og en fot, fortsatt inne i en støvel, funnet i nærheten av det samme området.
Restene var dystre. Lisanne Froons bein så ut til å ha råtnet naturlig, med kjøttbiter som fortsatt klamret seg til dem.
Men Kris Kremers» bein var urovekkende hvite, som om de hadde blitt bleket, noe som kan skje på naturlige måter som soleksponering.
Totalt ble bare omtrent 10 % av Froons bein og 5 % av Kremers» bein gjenfunnet.
En panamansk rettsantropolog uttalte senere at under forstørrelse «er det ingen merkbare riper av noe slag på beinene, verken av naturlig eller kulturell opprinnelse – det er ingen merker på beinene i det hele tatt».
Men til tross for omfattende undersøkelser finnes det fortsatt ikke noe klart svar på det mest hjemsøkende spørsmålet: Hva skjedde med Kris Kremers og Lisanne Froon?
Ingen øyenvitner, ingen mistenkte og ingen endelig dødsårsak.
Bildene, samtaleloggene og funnet av levningene deres reiste flere spørsmål enn svar.
En tragisk ulykke?
Den dag i dag er mysteriet rundt forsvinningen og dødsfallene til Kris Kremers og Lisanne Froon fortsatt uløst. Var det en tragisk ulykke, et tilfelle av å gå seg vill i jungelen? Eller var det noe langt mer uhyggelig på spill?
Den eksakte dødsårsaken til Kris Kremers og Lisanne Froon er fortsatt usikker. Nederlandske myndigheter, i samarbeid med rettsmedisinske eksperter og redningsteam, spekulerte først i at de to kvinnene ved et uhell kunne ha falt fra en klippe etter å ha gått seg vill i den tette jungelen. Til tross for omfattende undersøkelser kunne man imidlertid ikke komme til noen endelig konklusjon.
Familiene deres i Nederland, myndighetene i Panama og utallige andre må fortsatt sette sammen de hjemsøkende fragmentene fra deres siste øyeblikk. Vi lurer alle på om vi noen gang virkelig vil få vite hva som skjedde med de to unge kvinnene som la ut på et eventyr og aldri kom tilbake.
