Hva ville vel OL vært uten meme-verdig innhold?
Arno Kamminga fra Nederland, som konkurrerte i 100 m brystsvømming for menn under dag 1 av svømmingen, fengslet sosiale medier med sine slående badeshorts.
Selv om han endte på andreplass, vant Kamminga internettets oppmerksomhet med sitt unike valg av badetøy.
Den 28 år gamle utøveren konkurrerte under de olympiske leker i Paris 2024 på Paris La Defense Arena lørdag 27. juli i Nanterre, Frankrike, i et par tettsittende og iøynefallende badebukser.
Vekker oppsikt etter valg av badebukse
I en avgjørelse som så ut til å være orkestrert av et PR-team, valgte Nederland en hudfarget oransjefarge på lårene på badebuksene, noe som skapte en optisk illusjon som fikk Arno til å fremstå som nesten naken, ifølge News.com.au.
Dette dristige valget forbløffet sosiale medier, og en person skrev på X (tidligere kjent som Twitter) «Ser definitivt på for sportens skyld.»
En annen spurte bare: «Navn????»
En annen bruker utbrøt: «I OFFENTLIGHETEN? ER DETTE LOVLIG?»
Historisk sett har OL-svømmere brukt drakter som dekker så lite hud som mulig, og barbering av hele kroppen har vært den primære metoden for å øke hastigheten gjennom vannet. OL i Atlanta i 1996 markerte imidlertid begynnelsen på «bodysuit-revolusjonen», ifølge NBC Olympics. Under disse lekene debuterte badedrakter som gikk fra hals til kne, og Speedos Aquablade-modell ble båret av flere medaljevinnere.
I Sydney-lekene i 2000 brukte svømmerne drakter som dekket det meste av kroppen, noe som utløste debatter om hvorvidt disse draktene hadde prestasjonsfremmende effekter. World Aquatics, som er svømmeidrettens styrende organ, nektet å forby disse draktene, noe som førte til at de ble tatt i bruk i stor utstrekning.
I 2004-lekene ble Speedos Fastskin-drakt populær blant gullmedaljevinnerne, og i Beijing-lekene i 2008 ble Speedos LZR Racer introdusert, som ble omtalt som verdens raskeste svømmedrakt på grunn av det komprimerende, vannavvisende og klorresistente stoffet som reduserte luftmotstanden og strømlinjeformet svømmerens form.
Til tross for at Arno endte på andreplass i 100 meter brystsvømming for menn med tiden 59,12, uttrykte han stor skuffelse over resultatet sitt og skrev på Instagram: «Ikke det jeg kom for», ledsaget av en emoji med et knust hjerte.
Arno, som er født i Katwijk, uttrykte også sin bekymring over en nylig dopingkontrovers som involverte 23 kinesiske svømmere som testet positivt for det forbudte stoffet trimetazidin. Verdens antidopingbyrå (WADA) bekreftet disse rapportene i april, men aksepterte funnene fra en kinesisk etterforskning som tilskrev de positive testene til forurensning av stoffet.
Arno kritiserte mangelen på åpenhet, og sa til Reuters «Alle stiller spørsmål ved det, så det er en tap-tap-situasjon for alle – for svømmeelskere, men også for de kinesiske svømmerne selv. Jeg synes det er vanskelig å dømme eller si noe som helst uten å vite alt.»
Mens Arnos badebukse moret mange, fikk andre olympiske idrettsutstyr kritikk, særlig Team USAs friidrettsdrakter. De vågale klærne ble avduket av Nike i april, og utløste kontroverser med beskyldninger om sexisme og bekymringer over praktisk bruk.
Lauren Fleshman, en pensjonert amerikansk verdensmester i løping, uttrykte sin misbilligelse på Instagram og skrev «Jeg beklager, men vis meg ett WNBA- eller NWSL-lag som entusiastisk vil støtte dette settet. Damedrakter bør være i tjeneste for prestasjon, mentalt og fysisk. Hvis dette antrekket virkelig var gunstig for fysisk ytelse, ville menn brukt det. Dette er ikke en drakt for friidrett på elitenivå. Dette er en drakt som er født av patriarkalske krefter som ikke lenger er velkomne eller nødvendige for å få øynene opp for kvinneidrett.»
Hva synes du om badebuksene? Fortell oss hva du synes!
