Paven

Paven er den øverste biskopen i Roma, og fungerer som både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten. 

Pave kommer fra det latinske ordet papa som igjen betyr «far». Opprinnelig ble det brukt som en tiltaleform for alle prester i øst, men det har vært forbeholdt biskoper i vest. Fra 4. århundre har tittelen blitt brukt av biskopen i Roma, Italia.

Hvor mange paver har det vært?

Det å være biskop av Roma hadde ingen særstilling i kristenheten før på 700-tallet. Da søkte de bare verdslig beskyttelse hos den romerske keiseren i Konstantinopel/Bysant.

Men første juledag i år 800 oppstod «Vest-Roma», da pave Leo III kronet Karl den store til keiser i Peterskirken. Den gang betydde keiserlig beskyttelse en keiserlig kontroll over kirken.

På 1000-tallet tok imidlertid pave Gregor VII til ordet for kirkens frigjøring fra verdslig innblanding. Investitur-striden avgjorde hvem som skulle utnevne biskopene. Hva gjelder korstog kunne ikke disse funnet sted uten kirkens lederskap. Det medførte også en styrking av pavens autoritet. Altså at paven kunne sette i gang store militære operasjoner og virke samlende for mange folkeslag i Europa.

Men i 1300 mistet pavedømmet mye makt til fyrstene og til kirkemøter kalt konsiler, og splittelsen i kirken kom mellom pavene i Roma og Avignon.

I dag er paven den katolske kirkens øverste åndelige leder, men også statsleder for verdens minste selvstendige stat, Vatikanstaten, som er lokalisert innenfor Romas bygrenser. Han utfører sitt embete i samarbeid med sine rådgivere: kardinalene og kirkens øvrige biskoper.

Gjennom tiden har det vært 266 paver hvor den siste var pave Frans. Han ble valgt 13. mars 2013, og gikk bort 21. april 2025.

Hvordan velges en ny pave?

Det er Den romersk-katolske kirke som velger en ny biskop av Roma, som igjen bærer tittelen pave. Valget av en ny pave er en flere århundre gammel tradisjon.

Siden 1059 har Kardinalkollegiet vært ansvarlige for å velge paven. Før var det presteskapet og innbyggere i Roma som deltok i valget, og i en lengre periode presiderte den tysk-romerske keiseren.

I dag er det Kardinalkollegiet som samles for å velge pave. De møtes til en konklave som viser til skikken med å låse kardinalene i et avstengt rom inntil de har tatt en avgjørelse. Det skjer vanligvis i det sixtinske kapell i Vatikanet.

Det er 234 kardinaler i den katolske kirke, hvor 129 er under 80 år. Listen er lang over hvem som skal overta etter pave Frans.

Hvorfor finnes det ikke kvinnelige paver?

Ifølge katolsk kristelig tro er prester og paven en «far», mens kvinner er en brud eller «mor». Alt stammer tilbake til en speiling av ekteskapet.

Ifølge denne logikken kan aldri en kvinne bli prest eller pave, og bare menn kan vise seg til kirken, ifølge katolsk logikk.

I tillegg må man ha vært prest eller biskop før man blir pave, noe som ikke er mulig i en katolske tro. Pave Frans har imidlertid gitt kvinnene noe mer rettigheter i form av at de kan bidra med lesing og andre ting under messer.